nattaskatta

me prata om sex og kjærleik i kliséar som er så klisjéfulle at me til slutt forstod at dei er sanne. etter å ha sagt dei igjen og igjen såg røynda meir og meir ut som noko ein må ha på seg silkehanskar og ikkje kasta stein i for å kunna forhalda seg til. og desse tankane, ideane, erfaringane verka vera så ekte. så mykje meir ekte enn det me til vanleg tenkjer, snakkar om og erkjenner. og til slutt såg alt så veldig enkelt ut. tankane var tenkt ut, og det nødne var sagt. det viktigaste er uansett viktigast og kan ikkje forgå. og me kunne gå å legga oss utan å tenkja meir i det heile