slice

eg brende meg på tunga for nokre dagar sidan. tre dagar, ca. eg byrja på eit alt for varmt pizzastykke, trass i åtvaringar. no har eg eit slikt belegg over det brende området, og det kjennes rart heile tida. det einaste som hjelper er å legga tunga inntil gommen. eller eigentleg tannkammen, alveoli for å vera meir presis. det kjennes ut som eit kvitt belegg. eg veit ikkje kvifor, for det er ikkje kvitt i det heile. det er gjennomsiktig. som spytt nærast

hei!
hei hei.
korleis går det?
finfint. oppgåver å levera, ting å oppleva, men hej! slik er det jo.
ja. sant.
korleis går det med deg?
bra.
godt å høyre.
kva åt du til frukost i dag?
eh. brød og speilegg.
hugsa du å skru av kokeplata?
kva?
hugsa du å skru av kokeplata?
eh. ja.
er du sikker?
.....

gamalt nytt

eg elskar deg, tenkte ho, men akkurat då beit ho seg i tunga.
faen! sa ho, og sette seg ned på golvet og tok til å grina.

- kva er det?

-----------------------------------------------

alt som hende etterpå kunne ingen høyra, for det kraftige regnveret tok seg brått endå meir opp, og regndropeslaga mot takvindauget laga ein slik overdøyvande larm at denne typen kvardagslege kommunikasjonssituasjonar drukna både i støy og uvesentlegheit.

likevel sto det tydeleg for henne at slik, slik ho ville ha det, eller snarare slik ho seinare skulle oppdaga at ho ville ha det, slik skulle det bli og bli verande. og slik vart det sjølvsagt. i akkurat like stor klisjégrad som ho likte det. og like brått som regnet både kom og slutta, var tilveret minst like godt og fint att.