gamalt nytt

eg elskar deg, tenkte ho, men akkurat då beit ho seg i tunga.
faen! sa ho, og sette seg ned på golvet og tok til å grina.

- kva er det?

-----------------------------------------------

alt som hende etterpå kunne ingen høyra, for det kraftige regnveret tok seg brått endå meir opp, og regndropeslaga mot takvindauget laga ein slik overdøyvande larm at denne typen kvardagslege kommunikasjonssituasjonar drukna både i støy og uvesentlegheit.

likevel sto det tydeleg for henne at slik, slik ho ville ha det, eller snarare slik ho seinare skulle oppdaga at ho ville ha det, slik skulle det bli og bli verande. og slik vart det sjølvsagt. i akkurat like stor klisjégrad som ho likte det. og like brått som regnet både kom og slutta, var tilveret minst like godt og fint att.